Opprettet: Dovrefjell nasjonalpark nasjonalpark ble opprettet i 1974, og dekket kun et areal på 256km². Dovrefjell-Sunndalsfjella ble opprettet i 2002, og er en utvidelse av den opprinnelige parken. I 2018 ble den utvidet på ny med det tidligere Hjerkinn skytefelt. Med tilhørende naturreservater, landskapsvernområder og biotopvernområder omfatter vernet i alt 4562 km².

Størrelse: Arealet av verneområdet som ligger i Trøndelag er på 991 km² – hvor 406 km² er landskapsvernområder.

Beliggenhet: Sunndal, Nesset, Oppdal, Lesja og Dovre kommuner i fylkene Møre og Romsdal, Trøndelag og Oppland.

Formål: Formålet er å ta vare på et stort, sammenhengende og villmarkspreget naturområde som inneholder særegne og representative økosystemer og landskap og som er uten tyngre naturinngrep. Formålet er videre å ta vare på:
A: Et tilnærmet intakt høyfjellsøkosystem med det naturlige biologiske mangfoldet, herunder arter, bestander, naturtyper og geologi. Området utgjør et stort og tilnærmet intakt høgfjelløkosystem der arter som villrein, jerv, fjellrev, kongeørn og ravn har en nøkkelrolle.
B: Kalkrike områder med rik fastmark i fjellet, ekstremrike myrer og en unik karplanteflora. C: Elveslettelandskap med kroksjøer, meandrerende elv og åpne sandområder.
D: En viktig del av leveområdet til villreinen i Snøhetta og Knutshø villreinområder.
E: Vakre og egenartede landskap.
F: Store alpine fjellmassiv omkring Snøhetta.
G: Særpregede kvartærgeologiske forekomster.
H: Kulturminner, herunder spor etter fangst og beitebruk. Forskriften skal gi allmennheten anledning til å oppleve naturen uforstyrret gjennom naturvennlig og enkelt friluftsliv med liten grad av teknisk tilrettelegging.

Områdebeskrivelse: Dovrefjell var opprinnelig navnet på fjellområdet som folk måtte forsere på reisen mellom Trøndelag og Gudbrandsdalen. Etter at nasjonalparken ble utvidet i 2002, omfatter den i dag et område med store høydeforskjeller der fjellområdene i øst framstår med rolige former og store vidder, mens man i vest finner spisse topper og dype daler. Klimaet varierer fra vått og varmt i de vestlige dalførene til kjølig og tørt i øst. Dette avspeiler seg også i vegetasjonen. Dalene i vest gir rom for varmekjære arter og granskog opp til bjørkeskogsbeltet som gjerne markerer tregrensa på rundt 1000 meter. Her er imidlertid berggrunnen næringsfattig, noe som begrenser artsmangfoldet. Dette i skarp kontrast til områdene øst i parken (det «opprinnelige Dovre») som har en helt spesiell betydning for botanikere, og som gjerne omtales som et av de rikeste fjellområdene i Nord-Europa når det gjelder fjellflora.

Bildegalleri